I et laboratorium tas det jevnlig vanskelige avgjørelser for å bestemme hvordan man best kan utføre kritiske eksperimenter og testing. Over tid har pipettespisser tilpasset seg laboratorier over hele verden og gitt verktøyene slik at teknikere og forskere har muligheten til å gjøre viktig forskning. Dette gjelder spesielt ettersom COVID-19 fortsetter å spre seg over hele USA. Epidemiologer og virologer jobber døgnet rundt for å komme opp med en behandling for viruset. Filtrerte pipettespisser laget av plast brukes til å studere viruset, og de en gang så store glasspipettene er nå slanke og automatiserte. Totalt 10 pipettespisser av plast brukes for å utføre en enkelt COVID-19-test, og de fleste spissene som brukes nå har et filter i seg som skal blokkere 100 % av aerosoler og forhindre krysskontaminering ved prøvetaking. Men hvor mye gagner egentlig disse betydelig dyrere og miljømessig mer kostbare spissene laboratorier over hele landet? Bør laboratorier bestemme seg for å droppe filteret?
Avhengig av eksperimentet eller testen som skal utføres, vil laboratorier og forskningssentre velge å bruke enten ufiltrerte eller filtrerte pipettespisser. De fleste laboratorier bruker filtrerte spisser fordi de tror at filtrene vil forhindre at alle aerosoler forurenser prøven. Filtre blir ofte sett på som en kostnadseffektiv måte å fullstendig eliminere spor av forurensninger fra en prøve, men dessverre er ikke dette tilfelle. Polyetylen-pipettfiltre forhindrer ikke forurensning, men bremser i stedet bare spredningen av forurensninger.
En fersk Biotix-artikkel sier: «[ordet] barriere er en litt feilaktig betegnelse for noen av disse spissene. Bare visse avanserte spisser gir en ekte tetningsbarriere. De fleste filtre forsinker bare væsken fra å komme inn i pipettesylinderen.» Uavhengige studier har blitt utført som ser på alternativer til spissfiltre og deres effektivitet sammenlignet med spisser uten filter. En artikkel publisert i Journal of Applied Microbiology, London (1999) studerte effektiviteten til polyetylenfilterspisser når de settes inn i enden av pipettespissens konusåpning sammenlignet med spisser uten filter. Av 2620 tester viste 20 % av prøvene overføringskontaminering på pipettorspissen når det ikke ble brukt noe filter, og 14 % av prøvene var krysskontaminert når en polyetylen (PE) filterspiss ble brukt (figur 2). Studien fant også at når en radioaktiv væske eller plasmid-DNA ble pipettert uten filter, forekom kontaminering av pipettorsylinderen innen 100 pipetteringer. Dette viser at selv om de filtrerte spissene reduserer mengden krysskontaminering fra en pipettespiss til en annen, stopper ikke filtrene kontaminering fullstendig.
Publisert: 24. august 2020